Pisket og slått av prestene i Dalane

 Dybing i Heskestad

Prestene i Dalane var  mildt sagt lite blide på vekkelsen rundt Hans Nielsen Hauge og hans venner. Presten i Sokndal og hans kollegaer tok til og med fysisk vold i bruk for å bekjempe vekkelsen.

Den lille bygda Dybing ligger på Heskestad i Lund kommune. Rundt år 1800 tilhørte bygda Helleland. På den tid drev Jacob Svendsen og kona Kari en av gardene på Dybing. Jacob var en vel ansett mann i bygda og hadde flere kommunale tillitsverv.

En av sønnene deres het Svend og ble født i 1781. Som ungdom levde han et utagerende liv med fyll og bråk. Svend var stor og kraftig, men stemmen var «lys som ei fornem kvinnes stemme» når han sang. Da Svend var 19 år, ble han omvendt til Gud gjennom noen haugianere.

Haugevekkelsen i Dalane

Hans Nielsen Hauge fikk sin kallsopplevelse i Tune i Østfold i 1796. Samtidig med at Hauge ble frelst, var det også flere i Rogaland som kom til åndelig oppvekkelse. En av dem var John Haugvaldstad fra Rennesøy, som straks begynte å forkynne Guds ord. Dette fortsatte han med, selv om han ble advart av presten om at forkynnervirksomheten hans var i strid med konventikkelplakaten.

Også i Bjerkreim var det noen som ble frelst på den tiden. Dette gjaldt blant andre brødrene Lars og Klaus Lauperak, barnebarn til den kjente Trond Lauperak og søskenbarn til min tippoldefar Tønnes Bjerkreim. Brødrene samlet ofte en flokk i ei stue i Bjerkreim og hadde oppbyggelser etter gudstjenesten.

Hans Nielsen Hauge

På samme måte som John Haugvaldstad, reiste også Lars Lauperak på preiketurer. Noen ganger reiste Lars og John sammen. På en slik felles preiketur var Svend Dybing tilhører, og gjennom forkynnelsen til Haugvaldstad og Lauperak ble han frelst.

Året etter at Svend ble frelst, kom Hans Nielsen Hauge på sin første tur til Dalane og Bjerkreim. Han hadde vært på sin første tur i Rogaland allerede i 1798. Besøket i Bjerkreim i 1801 og et senere besøk i 1804 satt store spor etter seg i bygda. Mange ble vakt og frelst og det ble et rikt haugiansk miljø i området. Han var også innom Sokndal på en av disse turene. Flere haugianere fra Bjerkreim flyttet til andre steder i landet og ble markerte og kjente kristenledere på sine nye hjemsteder.

Svend Dybing som predikant

Svend Dybing ble altså frelst som 19-åring i 1800. Han var et følelsesmenneske av natur, som ikke klarte å skjule det som rørte seg i hans indre. Når han ba til Gud, kastet han seg ofte på kne. Dette kunne også skje når han var ute i snøen en vinterdag. Faren reagerte på sønnens kristenliv og prøvde å advare ham. Han kalte det galskap, og var redd for at sønnen holdt på å bli sinnssyk. Men advarslene nådde ikke inn, tvert imot. Som gammel tok også Svends far imot Jesus og ble frelst. Da bekjente han: «Jeg har syndet mot Gud fordi jeg har motarbeidet min sønn. Men jeg tok feil. Gid prestene hadde gjort det samme som min sønn gjorde.»

Willas Bjerkreim var predikant i Bjrekreim lsamtidig med Svend Dybing.

Han var først haugianer, men ble senere knyttet til "de sterkttroende"

Det var sjelden at Svend Dybing talte Guds ord. Hans nådegave var først og fremst samtale og vitnesbyrd. En haugianer som kjente han godt, Jacob Egeland, ga Svend denne karakteristikken: «Han var vel bonde, men talte likevel Ordet med en kraft og virkning som var beundringsverdig. Hans ord var som veldige slag og hadde en forunderlig virkning. De etterlot en brodd i hjertet som ikke lot seg utslette, slik at mange av hans heftigste motstandere ble vunnet for sannheten.»

Svend talte med folk både i tide og utide. Så snart han traff på noen, vitnet han for dem om Gud. Dette gjorde han både langs veiene og når han var på besøk i ulike heimer. Han spurte dem hvordan de hadde det med Gud. Mange prøvde å unngå å treffe ham, mens andre ble sinte og spottet ham. Men en slik motstand gjorde bare Svend enda mer ivrig i sin vitnetjeneste.

Sterk motstand fra prestene

En slik iver vakte sterk motstand hos prestene. På den tid var det Gerhard Henrik Reiner som var prest i Heskestad og Helleland. Reiner var en dyktig, men herskesyk prest. Han var rasjonalist og hadde et særdeles heftig temperament. En gang skulle Svend skysse presten fra Heskestad og heim til prestegården på Helleland. Underveis kom samtalen inn på åndelige spørsmål. Presten ble etter hvert så sint på Svend at han gav ham noen kraftige slag med svøpen, satte Svend av sleden og red videre alene.

Ofte kom Svend i samtale med folk på kirkebakken etter gudstjenestene. Da pleide mange å samles rundt ham, for å høre på hans vitnesbyrd. Dette gjorde prest Reiner forarget og han ba noen av sine folk om å drive Svend bort fra kirka.

Enda verre gikk det ved Moi kirke. Det var Søren Martinius Schive som var prest på Moi. Før en gudstjeneste kom Svend i samtale med en mann. Da presten kom til kirken, ble Svend anklaget for å ha talt Guds ord. Svend ble kalt inn på prestens kontor og forhørt, men presten kom ingen vei med sine anklager. Da oppildnet presten kirkefolket til å jage han bort fra kirken. Mange fra menigheten jaget Dybing bort, mens de kastet torv, stein og trestykker på ham. Svend var en uredd kar, så neste søndag møtte han på ny opp til gudstjenesten på Moi. Da fikk han være i fred for presten, men ble også da mobbet av folk i menigheten.

Heskestad gamle kirke (foto: Dalane folkemuseum)

I Sokndal var det Georg Christian Bernhoft som var prest. Han gikk enda lengre i sin iver for å få stanset Svends virksomhet. Etter en gudstjeneste sto Svend utenfor kirkegården og samtalte med ei gruppe mennesker. Presten oppdaget dette og kalte Svend inn på sitt kontor. Etter en kort samtale ble presten så sint at han tok Svend i brystet og kastet han ut av kirken. Noe senere oppdaget presten at Svend på ny sto i samtale med en flokk tilhørere. Igjen tok sinnet overhånd hos presten. Han tok staven sin og slo Svend i fullt sinne og jaget han bort fra kirken.

All denne motstanden virket ikke inn på Dybing. Han fortsatte med å vitne både i nærmiljøet, og på turer så langt bort som til Kristiansand og Stavanger. Mange ble frelst på disse turene. En kjent haugianer i Stavanger, Torger Siqveland, sa at han ikke kjente noen på Vestlandet som hadde vært redskap til så manges vekkelse som Svend Dybing.

Stavanger Aftenblad 1. april 1914

Siste år

Svend var ikke nøye med sitt ytre. En gang han var på besøk hos John Haugvaldstad i Stavanger, ble de enige om å besøke ei fornem haugianerkvinne i byen. Før de gikk, begynte Haugvaldstad å børste mel og støv av Svends jakke og sa at en kunne ikke gå på besøk så skitten som Svend var. Men det brydde han seg ingen ting om. Når han var ute og gikk, var han som oftest barføtt. Sokker og sko bar han i hånda.

En gang var han også på besøk hos Hans Nielsen Hauge på Bredtvedt. Hauge benyttet da anledningen til å formane Dybing og irettesette han for sitt lurvete utseende i klesveien. Historien forteller at Svend etter dette ble litt mer nøye med sitt utseende.

Svend overtok farsgarden på Dybing. Her ble han gift med den to år yngre Walborg Knudsdatter Heskestad. Hun døde tidlig og Svend ble gift på ny med Malene Larsdatter Sjelset fra Time. De fikk minst to barn, Inger (1824-1824) og Jacob (f.1825). I 1836 solgte han garden for 500 spesidaler og flyttet til Jæren, først til Stangeland på Klepp og senere til Killingland i Høyland. Svend Dybing fikk et plutselig slagtilfelle og døde 22. februar 1848, 67 år gammel.

Kart over Heskestad

Svends sønn, Jacob, ble gift med Karen Pedersdatter fra Høiland. Under folketellingen i 1865 bodde han og familien på Høiland. De hadde da fire barn som er nevnt, Carl Ludvig (f.1852), Johan Laurits (f.1854), Enevald (f.1862) og Karen Kirstine (f.1858). Jacob var da oppført som huseier og steinarbeider. Ikke lenge etter mønstret Jacob på ulike båter og reiste verden rundt som sjømann. Han var blant annet i Australia og New Zeeland. Her brukte han opp hele sin formue i et utsvevende liv. Etter at han reiste heimefra, hadde han ikke gitt lyd fra seg på mange år.

Under folketellingen i 1875 bodde Karen på Graveren på Hana. Hun bodde da sammen med tre barn, Ole Gabriel (f.1851), Karl Ludvig og Enevald. Videre var det oppført at hun var losjerende kone som ble forsørget delvis av fattigvesenet og delvis av barna. Hun sto oppført som gift, men Jacob var ikke nevnt.

Jacob har sonet to ganger i botsfengselet i Oslo, ukjent av hvilken grunn. Th. A. Bilstad skrev i et leserinnlegg i Aftenbladet at Jacob i 1880 møtte opp på Dybing for å se igjen garden hvor han bodde sine første 11 leveår. Bilstad fortalte at Jacob begynte å gråte som et barn, mens han var på Dybing. Barndomsminnene dukket opp og tårene presset seg fram. Jacob var da blitt 55 år. Hva som senere skjedde med han og barna, har jeg ikke funnet ut.

Kilder:

Søren Lode: Et par av de gamle haugianere fra Sokndal. Aftenbladet 27.02.1924

Th. A. Bilstad: Sven Jacobsen Dybing. Aftenbladet 20.03.1924

H.B. Heggtveit: Den norske kirke i den nittende aarhundre

Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland

Lisabet Risa: Bjerkreimboka I

Digitalarkivet.no

Aftenbladet.no

Fra Moi og Island til Jørpeland

Sigurd Ommundsen sitt hus sees i bakgrunnen bak husene i Vågabakken.

Huset er det til venstre av de to hus som står tett

med kvisten vendt mot Vågen

Det kom mange tilflyttere til Jørpeland da Stålverket ble etablert i 1912, og i oppbyggingen av bedriften de påfølgende år. Men hvor kom de fra?

Ennå i dag vitner mange etternavn på Jørpeland om gener fra fjern og nær. Mange kom flyttende fra bl.a. Sverige, Østerrike og Tyskland. Andre kom fra Nord Norge, Østlandet eller fra andre steder i Rogaland. På oppfordring har jeg sett på bakgrunnen til en av dem:

Sigurd Ommundsen

Sigurd Charles Ommundsen ble født i 1904 i Flekkefjord by. Han ble femte og sist barnet til Kristbjørg og Bernt Omundsen. (Etternavnet er skrevet både med en og to m-er i ulike kilder.) Sigurd sine fire søsken het Sigrid (f.1892), Olga (f.1894), Gunhild (f.1898) og Berge Karsten (f.1900). I 1908 flyttet familien til Stavanger og fikk leie en kvistleilighet i Sandsgaten 78. Her bodde de i 1910 da det var folketelling i Norge.

Flekkefjord (foto: visitnorway.com)

I februar 1925 var Sigurd blitt 20 år og i Stavanger Aftenblad stod det ei ekteskaps lysningsannonse for: «Staalverksarbeider Sigurd Ommundsen, Flekkefjord og Inger Rasmussen, Bjørkeland» (trykkfeil for Jørpeland). Inger var av gammel Jørpelandsslekt, oppvokst på «Straen» i Vågen. Hun var like gammel som sin kommende brudgom.

Utenfor Pusseriet i 1922.

18 årige Sigurd Ommundsen er nummer 4 fra høyre

foto: http://www.strandhistorie.no/

Inger og Sigurd bygde seg hus i Øvre Vågabakken. De fikk to døtre, Kirsten født i 1925 og Tordis født i 1928. Kirsten ble gift med Johannes Langeland. Etter hans død, ble hun gift på ny med Finn Krogh. Tordis ble gift med Sverre Fjelde (min onkel).

Minneord i Stavanger Aftenblad i 1990

Sigurd jobbet i hovedsak på Stålverket. Han var i mange år medlem av kommunestyret og formannskapet i Strand for Kristelig Folkeparti. Han hadde også ulike tillitsverv i Strand sparebank. Ellers var han aktivt med på bedehuset på Jørpeland og tidvis engasjert som forkynner for Santalmisjonen. Han var også en kort periode i USA. Inger døde i 1970 og Sigurd i 1990.

Sigurds søster Olga ble gift med Bror Erik Engström fra Gävleborg i Sverige. Han kom til Jørpeland i 1914 og arbeidet på Stålverket. Mor til Olga og Sigurd bodde hos Olga da hun døde i 1918. Olga og Erik fikk to barn, Dagmar Kristbjørg Sofie (f.1916) og Odin Werner Charles (f.1920).

Også Sigurd sin bror, Berge Karsten, flyttet til Jørpeland. Han ble gift med Ida Emerentse Jacobsen og de fikk to barn: Kurt Bernhard (f.1922) og Berge Ingmar (f.1924). Berge Karsten døde allerede i 1925, kun 25 år gammel.

Foreldre fra Island og Moi

Sigurd sine foreldre var Kristbjørg Sigurdsdottir fra Island og Bernt Omundsen fra Moi. Hvor og hvordan de treftes vet jeg ikke. Kanskje hadde Bernt vært til sjøs eller på fiske og vært innom Island? Eller var det Kristbjørg som hadde søkt lykken i Rogaland?

Kristbjørg kom fra område ved den røde markøren.

Island. (Google Map)

De to første barna ble født i Haugesund, så familien bodd nok på Haugalandet de første årene etter at Kristbjørg og Bernt ble gift. En gang mellom 1894 og 1898 flyttet de til Sunde i Flekkefjord by. Det ble ingen luksustilværelse for familien i Flekkefjord. Ved folketellingen i 1900 er det notert at familien får støtte fra fattigvesenet. Bernt er maler.

Som nevnt ble Kristbjørg og Bernt sitt femte barn, Sigurd, født i Flekkefjord i 1904. Bernt døde i 1908 og Kristbjørg og barna flyttet til Stavanger. Her livnærte hun seg bl.a. ved å stelle syke. Hun ble selv smittet og døde på grunn av smitten i 1918. Hun hadde da flyttet til datteren på Jørpeland og sønnen Sigurd flyttet sammen med henne.

Skagaströnd, Island (Google Map)

Mors-ætt fra Island

Sigurd si mor, Kristbjørg Sigurdsdottir, ble født på Skagastrand nord på Island og vokste opp like i nærheten i ei bygd som heter Höskuldsstaðir. Hun ble født 22. juni 1859. Foreldrene hennes het Osk Gudmundsdottir og Sigurdur Fridrikson. Osk og Sigurdur ble gift 26.12.1857 på Thingeyrar ved Húnafjörður og bodde på Höskuldsstaðir på Island. Flere opplysninger om disse har jeg ikke.

Far fra Moi

Far til Sigurd Ommundsen, Bernt, vokste opp sentralt på Moi i Lund kommune, på garden Øverland (også kalt Aueland). Foreldrene hans var Omund Omundsen Østrem døpt 4. februar 1816, mens mora het Berthe Malene Atlaksdatter Skår og var født 1. januar 1819. Berthe Malene og Omund ble gift 2 juli 1840 og de fikk fire barn.

Sigurd sin far var den yngste av barna, født 28. oktober 1857. Eldstemann het Omund, oppkalt etter sin far og født i 1841. Nummer to het Andreas Michael og ble født i 1847. Gabriel var nummer tre og født i 1851.

Fra Moi sentrum. Øverland  garden ligger oppe til venstre

Farfar til Sigurd, Omund, forpaktet først bruk 1 på Øverland, men overtok bruk 3 ca.1848 etter konas morfar. Han var også skoleholder. Omund var med i kommunestyret i Lund i flere år, og var ordfører i perioden 1852-1855 og varaordfører 1856-1860. I «Lunds historie» står det at Omund «arbeidde under en tung gjeldsbør» etter at han kjøpte bruk 3. Ved folketellingen i 1865 var han dagarbeider og fisker. I samme telling er det notert at Berthe Malene og Omund hadde Aaseline Pedersdatter boende hos seg i losji. Hun var fattiglem.

Besteforeldre fra Hovsherad og Moi

Omund Omundsen Østrem ble født og oppvokst på garden Østrem i Hovsherad om lag ei mil nord for Moi sentrum. Hans far het Omund Olsen Østrem og ble født 22. juli 1764. Omund Olsen Østrem ble gift med ei dame fra en annen gård i Hovsherad, Steinberg. Hun het Guri Omundsdatter Steinberg og ble født 22. januar 1773.

Guri og Omund fikk tre barn. Den første het Omund. Han ble født i 1810, men døde som liten. Nummer to het Anne og ble født i 1812. Nummer tre fikk også navnet Omund, og det var altså farfar til Sigurd Ommundsen.

Guri og Omund var altså bønder på Østrem, bruk 3. Omund hadde vært gift en gang før han ble gift med Guri. Den første kona het Anna Larsdatter Ramsli, og var fra Ramsli i Bakke sokn i Flekkefjord kommune. Med henne hadde han fire barn: Lars f.1794, Ole f.1797, Didrik f.1800 og Andreas f.1804.

Garden Skår på Moi med Moi hotell

Kona til Omund Omundsen Øverland, Berthe Malene, vokste opp på husmannsplassen Markestykket under gården Skår på Moi. Skår ligger der hvor Moi hotell er. Berthe Malenes far het Atlag Johnsen Skår og var født 8. oktober 1791. Han ble gift 21. november 1816 med Malene Svendsdatter Øverland født 2. november 1789.

Malene og Atlag fikk sju barn. Eldste barnet het Anne Berte og ble født i 1817. Neste var Berte Malene, nummer tre het Johanne og var født i 1821. De fire neste het Anne Malene (f.1823), Sara (f.1826), Jonas (f.1829) og Elisabeth Sofie (f.1833)

Malene og Atlag drev husmannsplassen Markestykket under Skår. Husmannsplassen ble utskilt fra farsgarden til Atlag og han og Malene bodde der hele livet.

Sigurd Ommundsen. foto: Schmidt-Stålverket

Veier krysses

Sigurd Ommundsen si farmor, Berte Malene, hadde som nevnt ei storesøster som het Anne Berte. Anne Berte giftet seg til Rusdal i Hovsherad med Ole Omundsen Rusdal. Anne Berte og Oles eldste sønn, Omund, fikk ei datter (Berte) som giftet seg med en gutt fra Grøssareid i Heskestad(Peder). Berte og Peder flyttet til Hillevåg og tok etternavnet Moi.

Datter deres, Borghild, flyttet til Jørpeland og giftet seg med Martin Voll Tungland. Sønnen til Borghild og Martin, Per Tungland, ble gift med søster til Sverre Fjelde, Sigurd Ommundsens svigersønn. Søsteren heter Ingrid og er mi moster. Sigurds datter Tordis er dermed firmenning til Borghild Moi Tungland, og svigerinne til Borghilds sønn Per.

-----

Under følger en skjematisk oversikt over 3 greiner av etterkommere etter Malena og Atlak Skår på Moi.

Slekt fra Lund

Malena og Atlak Skår. Malena født Svendsdatter Øverland 02.11.1789. Altlak født 08.10.1791. De ble gift 21.11.1816 og bodde på og drev husmannsplassen Markestykket, under Skår. De hadde 7 barn. De to eldste var:

Anne Berte Atlaksdatter Skår gift med Ole Omundsen Rusdal. Anne Berte ble født 11.02.1817 og Ole ble født 26.11.1809. Anne Berte og Ole var bønder i Rusdal. De to eldste sønnene var Omund og Sven.

Berte Malene Atlaksdtr. Skår gift med Omund Omundsen Østrem. Berte Malene født 01.01.1819 og Omund døpt 04.02.1816. De var bønder på Øverland. Han var ordfører i Lund på 1850-tallet. 4 barn, den yngste: Bernt.

Omund Olsen Rusdal f.18.11.1838 g.m. Siri Tostensdtr. Rusdal f.30.08.1848. Bønder i Rusdal. 10 barn. Eldst: Berte	Sven Olsen Rusdalf.18.11.1849 g.m. Olene Stålesdtr. Lagestrand f.20.04.1845. Bønder i Rusdal. 5 barn. Nummer 3: Sofie	Bernt Omundsenf.28.10.1857 g.m. Kristbjørg Sigurdsdtr fra Island f.22.06.1859. Bodde i Haugesund, Flekkefjord og Stavanger. 5 barn. Yngst: Sigurd.
Berte Omundsdtr. Rusdal f.26.08.1864 g.m. Peder Tobiassen Grøssareid f.1869. Tok Moi til etternavn. Bodde i Hillevåg. 6 barn, bl.a. Borghild	Sofie Svensdtr. Rusdal f.18.04.1879 g.m. Gabriel Kolbeinsen Rusdal f.02.06.1877. Bønder i Rusdal. 11 barn. Yngst: Ruth	Sigurd Ommundsenf.22.09.1904 g.m. Inger Rasmussen fra Jørpeland f.1904. Bodde på Jørpeland. Forkynner i Santalmisjonen. 2 barn. Yngst: Tordis.
Borghild Moi f.1900 g.m. Martin Voll Tungland f.1903.   Bodde på Jørpeland. 3 bar. Nummer to: Per	Ruth Rusdal f.1921 g.m. Torstein Rusdal f.1915. Bønder i Rusdal. 4 barn. Yngst: Ingebjørg	Tordis Ommundsen f. 1928 g.m. Sverre Fjelde* f.1926. Bodde på Jørpeland. 3 barn. Nummer 2: Ina
Per Tungland f.1930 g.m. Ingrid Fjelde* f.1930. Bodde på Hinna, senere Hillevåg. 3 barn.	Ingebjørg Rusdal f.1958 g.m Arvid Skåland f.1955. Bor på Skåland, Moi. ** 5 barn.	Ina Fjelde f.1957 g.m. Harald Maaland. Bor på Jørpeland.

*Søsken til mi mor

**Venner

Kilder:

Jan Alsvik: Folk i Strand

Ingjald Mehus: Lunds historie

Aftenbladet.no

Digitalarkivet

Google Maps

familysearch.org/search




(Tidligere publisert på bloggen i 2015)

Stenvor – gardskone på Fjelde

Stenvor som gammel

På 1800-tallet var de fleste nordmenn bønder. Ikke mange utmerket seg på en måte som gjorde dem kjente ut over heimbygda.

En av disse anonyme bøndene var mi tippoldemor Stenvor Fjelde. Hun og mannen Torbjørn drev et lite småbruk på Fjelde på Jørpeland, med fiske som binæring. I denne artikkelen vil jeg presentere Stenvors historie. Kildematerialet er tynt, men noe har jeg funnet.

Rodabakken ca.1910

Født på Rodabakken

Stenvor ble født 2. mars 1830 på Rodabakken, en liten husmannsplass i lia over Bjørheimsbygd, i retning Jørpeland. Foreldrene var Ragnhild Eriksdatter Jøssang og Thore Johnsen Tjøstheim. De hadde overtatt husmannsplassen i 1827.

Thore og Ragnhild ble gift i 1823. Thore vokste opp på Tjøstheim på Strand og ble født i 1796. Ragnhild ble født på Vika i Forsand i 1800, men foreldrene flyttet senere til husmannsplassen Jøssanghagen. Ragnhild mistet foreldrene i ei drukningsulykke i 1821. Hun og søskenflokken fortsatte å bo på Jøssanghagen, også etter at Ragnhild og Thore ble gift. Men etter fire år flyttet altså Ragnhild og Thore til Rodabakken.

Stenvor som ung dame. 

Stenvor var det fjerde av Ragnhild og Thores elleve barn. De to eldste ble født på Jøssang, resten på Rodabakken. To i søskenflokken døde som små, mens tre emigrerte til Amerika. Stenvors eldste søster het også Stenvor, men døde kun to og ei halv uke gammel. Hun var oppkalt etter mormor med samme navn. Jeg har sett tre ulike skrivemåter av navnet hennes, Stenvor, Steinvor og Stenvaar.

Livet på den lille husmannsplassen kan ikke ha vært enkelt for den store familien, med mor, far og åtte barn. Den eldste sønnen, Jon, emigrerte til Amerika som 22 åring i 1849 og slo seg ned i Minnesota. I 1854 fikk Ragnhild og Thore kjøpe Rodabakken og livet som husmenn var slutt. De drev garden som selveiere fram til 1864. Da solgte de til sønnen Tollak. Den vinteren var Jon heime på besøk fra Amerika og våren 1865 fikk han foreldrene og søsknene Thore og Ragnhild med seg til Amerika. Her døde mor Ragnhild, mens far Thore returnert til Rodabakken og sønnen Tollak og hans familie.

Til Fjelde

23. mars 1855 var en stor dag på Rodabakken og Fjelde. Stenvor var da blitt 25 år gammel. Hva hun hadde gjort som ungdom, har jeg ingen opplysninger om, men hun hadde truffet en to år eldre ungdom fra Fjelde som hun var blitt glad i. Denne dagen i mars, stod Stenvor og Torbjørn Nilssen Fjelde brud og brudgom i Strand kirke.

Torbjørn i eldre år

Første tiden etter at de var gift, var de innerster på garden til Torbjørns foreldre, Øvre Fjelde bruk 3. Senere fikk de bruke og drive en del av denne garden. Etter at far til Torbjørn døde i 1872, ble denne delen utskilt som ett eget bruk (bruk 4) og fikk navnet Flåta, eller Flådå på dialekt.

Allerede samme år som Stenvor og Torbjørn ble gift, fikk de sitt første barn. Det var en sønn som de kalte Peder. Deretter fikk de to døtre og fire sønner til: Nils (f.1858), Thore (f.1960), Tomas (f.1864), Anna (f.1867), Rakel (f.1870) og Severin (f.1874). Nils, Tomas og Severin utvandret til Amerika. Anna og Peder slo seg ned på bylandet, mens Thore overtok heimegarden.

Et langt liv som bondekone

Stenvor og Torbjørn drev et allsidig jordbruk. Under folketellingen i 1865 var det også opptelling av dyr og hva som ble dyrket på gården. De hadde da 3 kyr, 10 sauer og 1 gris. De dyrket ei tønne poteter og ei halv tønne havre. Ti år senere var grisen borte. De hadde samme antall kyr, mens saueflokken var øket til 12. Dette året satte de 2,5 tønne poteter, 1,25 tønne havre og 0,2 tønne bygg.

Øvre Fjelde bruk 4 hvor Stenvor bodde mesteparten av sitt liv

Stenvors barn måtte som de fleste på den tiden, ut i arbeid så snart de var konfirmert. Eldste sønnen Peder reiste til Stavanger og ble handelsbetjent. Nummer to Nils var først i tjeneste på en gard, før han emigrerte til Amerika våren 1881. Det ble derfor sønn nummer tre, Thore, som overtok garden da Stenvor og Torbjørn overlot garden til neste generasjon. Dette skjedde da Thore giftet seg med Eli Nag i 1883. Stenvor var da blitt 53 år.

Skandinaven 14.04.1905

Stenvor og Torbjørn fikk folgekontrakt med sønnen Thore, og ble boende på garden. De var enda godt arbeidsføre, og deltok i gardsarbeidet i enda mange år. Torbjørn var også ofte ute på sjøen og sikret familien gode fiskemiddager og også penger til livets opphold. Ofte var han sammen med sønnen Thore som var mer glad i fiske enn i gårdsarbeid.

  

Det eldste bildet jeg har av slektninger. Stenvor og Torbjørn Fjelde

Thores fiske-interesse var en medvirkende årsak til at han i 1909 bestemte seg for å selge garden og flytte til Ullandhaug. Mor Stenvor var da blitt 79 år og far Torbjørn 81. Det var nok ikke aktuelt for de gamle å bli med på flyttelasset. Thore solgte garden til sin søster Rakel, som var gift med Bernt Andreas Sunde, og Stenvor og Torbjørns folgekontrakt ble overtatt av de nye eierne.

Jeg har ikke noen opplysninger om hvorvidt Stenvor og Torbjørn var kristne. I 1892 vant Torbjørn en gevinst på en utlodning til inntekt for Ole Næstegaard sitt misjonsarbeid i Kina. Det var antakelig eldste sønnen, Peder, som hadde solgt lodd. Peder var en kristen og aktiv i bedehusmiljøet i Stavanger. De tre sønnene som dro til Amerika, var også aktive i menighetsarbeidet i Nord-Dakota. Den heimeværende sønnen, Tore, og kona Eli, var også kristne. Dette kan gi en antydning om at også foreldrene var kristne.

Stavanger Aftenblad mai 1916

Stenvor fikk derfor sine siste sju år sammen med datteren Rakel og hennes familie. Stenvor og Torbjørn fikk 58 år sammen som ektefolk. I 1913 ebbet livet ut for Torbjørn. Han ble nesten 85år gammel. Klokken 03.00 natt til 29. april 1916 døde også Stenvor. Hun ble nesten 86 år gammel.

Stavanger Aftenblad 12.02.1913

Kilder:

Jan Alsvik: Folk i Strand

digitalarkivet.no

aftenbladet.no

Slekt i femten hundre år

Inga og Thomas Emil Fjelde. Mormor og morfar.

Både mormor og morfars slekt kan følges tilbake til 1300-tallet. Før den tid er det en teori som peker mot kongeætt både i Norge, Danmark og Sverige.

Mormor og morfars sikre ættetavler slutter med Gard Toreson Gard og Ramborg Knudsdatter. De var gardbrukere på Talgje. Mye tyder på at Ramborg var datter av Knut Algotson Lejon fra Sverige. Knut var gift med Marta, som var datter av Birgitta og Ulf Gudmarson. Birgitta ble kalt «Hellige Birgitta». Mange granskere mener imidlertid at Marta ikke er datter til Birgitta, men til en av Ulfs elskerinner. Om dette strides «de lærde».

Gjennom Ramborg er det mye som tyder på at slekta kan føres langt tilbake i både Sverige, Norge og Danmark. Muligens tilbake til 600-tallet. Opplysningene om slektsrekker etter Ramborg er hentet fra ulike kilder på nettet, og er usikre.

Stenvor og Torbjørn Nilsen Fjelde

Slik ser ei mulig slektsrekke ut, gjennom 1500-år. Jeg følger morfars slekt:

1.  Lars Ove Sandvik, f.1960. Jørpeland

2.  Eli Fjelde Sandvik f.1932. Jørpeland

3.  Thomas Emil Toresen Fjelde f.1893. Jørpeland

4.  Thore Torbjørnsen Fjelde f.1860. Jørpeland

5.  Torbjørn Nilssen Fjelde f.1828. Jørpeland

6.  Nils Torbjørnsen Fjelde f.1801. Jørpeland

7.  Kari Endresdatter Fjelde f.1776. Jørpeland

8.  Anna Pedersdatter Åsen Fjelde f.1745. Jørpeland

9.  Inga Israelsdatter Meling Åsen f.1724. Tau

10. Israel Tormodsen Lerang f.1690. Forsand

11. Steinvor Rasmusdatter Under-Berge Høle f.1645. Høle

12. Rasmus Jonsen Under-Berge f.1616. Forsand

13. Jon Rasmussen Under-Berge f.1589. Forsand

14. Rasmus Toresen Under-Berge f.1562. Forsand

15. Tore Toresen Under-Berge f.1535. Forsand

16. Tore Toresen Under-Berge f.1508. Forsand

17. Tore Gardsen Under-Berge f.1481. Forsand

18. Gard Toresen Under-Berge f.1454. Forsand

19. Tore Toresen Gard f.1427. Talgje

20. Tore Gardsen Gard f.1400. Talgje

21. Ramborg Knutsdatter Lejon Gard f.1362. Talgje

……..

22. Knut Algotson Lejon. F.1313 d.1394. Svensk ridder. Gift med Marta Ulfdatter Finstad	Knut Algotson Lejon F.1313 d.1394. Svensk ridder. Gift med Marta Ulfdatter Finstad
23. Algot Brynjulfson. Gift med Margareta Pedersdotter i 1260. Lagmann på Vestergøtland, Sverige	Algot Brynjulfson. Gift med Margareta Pedersdotter i 1260. Lagmann på Vestergøtland, Sverige
24. Brynjulf Bengtson. Død i 1311. Svensk Gift med Ingegerd Svantepolksdatter	Ingegerd Svantepolksdatter Gift med Brynjulf Bengtson, ridder, riksråd og lagmann i Västergötland.
25. Bengt Hafridson, Sverige	Benedikte Sunesdatter. D.1261 Gift med Svantepolk Knutson til Viby
26. Hafrid Siggtryggsdatter, Sverige	Sune Folkesson, jarl av Sverige. D.1247 Gift med Helena Sverkersdatter
27. NN Magnusdatter Minnsekjold	Folke, jarl av Sverige f.1164 d.1210 Svensk jarl.
28. Magnus Bengtson Minneskjold f.1175 d.1208. Gift med Ingrid Ylva	Brigida Haraldsdatter. Dronning i Sverige. F. etter 1120. Gift med Birger Brosa og Magnus Henriksson
29. Bengt Folkeson. Gift med Ulfhilde Bjørnsdtr. Svensk	Harald Gille, konge av Norge f.1103 i Irland d.1136. Gift med Ingerid Rangvaldsdatter
30. Ingrid Knutsdatter av Danmark. Gift med Folke Digre	Magnus Barfot, konge av Norge f.1073 d.1103. Gift med Margret Fredkolla
31. Knut II den Hellige d.1086 Gift med Edele av Flandern	Olav Kyrre, konge av Norge f.1050 d.1093. Gift med Ingrid Svensdatter
32. Svein II Estridson f.1020 d.1074 Konge i Danmark	Tora Torbergsdatter Giske f.1025 f.1066 Gift med Harald Harråde og Avein Estridsson
33.Ulf Jarl. Dansk høvding d.1026	Ragnhild Erlingsdatter Gift med Torberg Arneson Giske
34. Torgils Sprakalegg Bjørnson	Astrid Trygvesdatter gift med Erling Skjalgson fra Sola
35. Tyra Haraldsdatter av Danmark. D.1000	Trygve Olavson fra Viken d.963. Gift med Astrid Eiriksdatter
36. Harald I Blåtann. Dansk konge. Død ca. 986	Olav Haraldson, kalt Olav den Hellige. F.995 d.1030 Konge i 1015-1028. Gift med Astrd Olofsdatter.
37. Gorm den gamle. Gift med Tyra Danabod. Konge i Danmark. Død ca. 940	Harald Grenske fra Grenland. F. 960 d.995.
38. Kong Hardeknut	Gudrød Bjørnson. Småkonge i Vestfold D.968
39.	Bjørn Farmand. D. 927. Småkonge i Tønsberg
40.	Harald Hårfagre, konge av Norge. F.850 d.933. Gift med Tora Mosterstong og Ragnhild Eriksdatter
41.	Halvdan Svarte f.810 d.860. Småkonge i Oppland
42. .	Gudrød Veidekonge. Småkonge i Vestfold
43.	Halvdan Øysteinsson den gavmilde og matgjerrige. Småkonge i Vestfold. Gift med Liv Dagsdatter.
44.	Øystein Halvdansson Fjert. Småkonge i Vestfold f.ca.725
45.	Halvdan Kvitbein. Småkonge i Vestfold. F.ca.704. Gift med Åsa Øysteinsdotter.
46.	Olav Tretelgja. Småkonge i Uppsala, Sverige. Konge av Ynglingeætta.
47.	Ingjald Illråde. D. etter 650. Gift med Gauthild Algautsdatter. Konge i Uppsala
48..	Braut-Anund. Svens konge. D.ca.640.
49.	Ingvar. F.ca.616. Svensk. Døde i Estland.
50..	Eystein. Fra Sverige
51.	Adils. D.ca.575. Konge i Sverige.
52.	Ottar Vendelkråke. Fra Uppsala i Sverige. D. ca.530.
53.	Ongentheow. Svens konge.  D.ca. 515.

Kilder:

*Gunnarskadberg.net

*Jan Alsvik: Folk i Strand 1-3

*Holger Barkved: Soga um Strand

*Sigleif Engen: Forsandboka 1-3

*Sigurd Eikeland: Årdal II

*Trygve Brandal: Hjelmeland gards og ættesoge

*Gudtorm Mikkelson: Gjesdal indre del. Gards- og ættesoge

*Eivind Smith: Riska gardar og tettstad

*Leif Jørpeland m.fl.: Jørpelandslekten 1500-1995

*Div. opplysninger fra Josef Tungland

*Knut Mykland red.: Norges historie

*Per Sveaas Andersen: Samlingen av Norge og kristningen av landet

*Vera Henriksen m.fl.: Norges konger

*Martin Nag: Div. artikler i Strandbuen m.m.

*Ola Aurenes: Bergesen-ætten

*Lisabet Risa: Bjerkreimboka I

*Arnvid Lillehammer: Soga om Sauda I og II

*Hallvard Bjørkvik: Finnøy gard og ætt I-III

*Jacob Sverre Løland: Sjernarøy bygdebok I Gard og ætt

*Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy I-VI

*Bjørn Tungland: Aner etter Martin Rasmussen Tungland

*m.m.

(Revidert utgave av tidligere artikkel på slektsbloggen)